Bertha 1992 - 2007
19. mars 1992 fikk Diba 5 valper, hvorav jeg selv beholdt en hannhund; Charlie og ei tispe; Bertha. Charlie ble etterhvert solgt til noen venner, etter at de hadde mast på meg i lengre tid om å få kjøpe han. Men Bertha ble igjen hos oss.
Bertha var helt fra starten den i kullet som var mest engstelig. Derfor ville vi ikke selge henne til ferske hundeeiere og beholdt henne heller selv.
Med miljøtrening og masse aktivitet, ble hun en trygg og rolig hund. Hun var en snill og god familiehund og var med på turer i skog og mark, sommer som vinter.
Da mammaen Diba døde i 1994, ble Bertha igjen alene. Det drøyde helt il 2003 før vi tok beslutningen om å kjøpe en ny hund. Den nye hunden var Bim, som kom til oss i november det året.
Bertha som da var over 11,5 år blomstret opp med nytt liv i huset. Hun hadde på det tidspunktet begynt å vise tegn på alderdom og var ikke særlig lett å få igang på tur. Men med Bim å leke med (flatter er jo ofte lekne hele livet) ble det mer morsom mosjon også på Bertha og helsa og humøret ble fort merkbart bedre.
Men det kunne uansett ikke vare evig.
Sommeren 2006 fikk Bertha hjerneslag i en alder av 14 år og 4 måneder. Da var det ikke annet å gjøre enn å dra til dyrlegen og avlive henne.